Burde økonomer lære seg å programmere? Hva er egentlig programmering og hvordan kan det hjelpe meg? Og hvordan lærer man seg egentlig programmering?

Store og tunge stemmer hevder høylytt at jeg må lære meg å programmere. Da mener jeg ikke veilederen min, ei heller den indre stemmen som spør meg om hva jeg vil bli når jeg blir stor. Jeg snakker om næringslivsledere som Visma-sjef Øystein Moan. Retter du blikket ut av landet har den frivillige organisasjonen for fremming av koding, Code.org, samlet en imponerende liste av sitater fra kjente mennesker som mener du bør lære deg å programmere. Den strekker seg fra Bill Clinton (?) til Bill Gates. Men tilbake til Moan. Han mener at jeg som siviløkonom fra NHH har blitt sviktet. En påstand som også blir bekreftet i en spørreundersøkelse der 72 prosent av de 243 spurte, sier de er misfornøyde med dagens it-tilbud på NHH. Global leder for tech i energisektoren i McKinsey, Frode Eilertsen strekker det så langt som at vi må sette automatisering «over arbeid, helse, klima og skole». Elon Musk spår borgerlønn og arbeidsledighet. SSB regner med at én av tre norske jobber blir automatisert bort iløpet noen titalls år.

Okei, så kanskje jeg er sviktet? Dette er viktige saker som blir snakket om av viktige mennesker. Jeg har også tenkt de samme tankene i en lengre periode, og har ikke hatt noen problemer med å videreformidle akkurat denne historien med stort engasjement og en smule nervøsitet. For ikke å snakke om at jeg så vidt har begynt å lære meg å programmere. Uansett var det lite som tydet på at det skulle bli noe annerledes denne gangen, og Moan og kompani har blitt diskutert i alt fra lunsjpauser til vorspiel. Og det var på vors det slo meg. Vi snakket om forskjellige ting. En av vorspielets gjester var soleklar på at økonomer ikke burde lære seg å programmere. Kjernekompetansen til en økonom var en helt annen, og å utvikle software kunne informatikere ta seg av. Det var ikke helt enighet om denne definisjonen, men i sum tror jeg de fleste jeg har snakket med ikke tenker på å utvikle software når vi snakker om programmering for økonomer.

Jeg tror ikke det er det Moan vil heller, selv om det ikke kommer helt konkret frem hva han vil vi skal kunne. Jeg tror han vil at vi skal få en bedre forståelse for hva informatikere gjør, spesielt hvis vi skal lede dem. Som han sier: «Dersom ledere ikke kan programmering vil de bli overkjørt av teknologene. NHH har samfunnsplikt til å skape ledere som forstår seg på digitalisering». Men akkurat det kan neppe være særlig vanskelig?

Jeg kan tenke meg få yrker som er bedre egnet til å forstå seg på digitalisering og de konsekvensene det har for et marked, enn økonomer. Jobbeskrivelsen er tross alt å forstå økonomien. For eksempel er det slik at mange av de viktigste teknologiselskapene i dag er såkalte tosidige markeder, slik som Facebook. Et tosidig marked er et marked der det er to klare brukergrupper, hvor det er nettverkseffekter på tvers av brukergruppene. Det vil si at tilstedeværelsen av en brukergruppe gjør tilstedeværelse for den andre brukergruppen attraktiv. Det er dette som gjør at Facebook kan gi bort tjenesten sin til deg, fordi din tilstedeværelse gjør at annonsører er villige til å betale for å ha annonser på Facebooks sider. Et annet viktig aspekt ved teknologiselskaper er at det er generelle nettverkseffekter. Det vil si at det ikke er mye vits for deg å være på Facebook hvis ingen av vennene dine er det, noe som gjør at selskaper er villige til å tape penger i mange år før de begynner å tjene penger, for når du først er over kneika vil alle være på plattformen og inntekten eksploderer. Et siste viktig aspekt ved teknologiselskapene er at de ofte har høye etableringskostnader, for eksempel ved å utvikle plattformen, kombinert med at driftskostnadene er lave når plattformen først er oppe og går. Dette legger til rette for såkalte naturlige monopol, fordi det er vanskelig for konkurrenter å etablere seg. Dette har økonomer hatt modeller for lenge.

Så det må være noe med faktisk programmering Moan og meningsfeller snakker om. Problemet er at også dette er vagt. Det finnes mange hundre programmeringsspråk. De varierer i hvor utbredt de er, hva slags syntaks de bruker og hvilket formål de er skrevet for. Noen er skrevet for å visualisere data, andre for å lagre data. Noen er skrevet for fart, andre for at det skal være lett å lære seg. For eksempel er Google skrevet i JavaScript, C, C++, Go, Java og Python. Facebook er skrevet i Hack, PHP (HHVM), Python, C++, Java, Erlang, D, Xhp og Haskell. I tillegg kan du fint ta en master i informatikk, så med mindre poenget er at vi har valgt feil utdannelse, noe som for øvrig godt kan tenkes, er vi ikke helt i mål enda.

En annen innfallsvinkel er at vi etterlyser programmering for å gjøre jobben som økonom bedre. Et poeng som for øvrig er helt uavhengig av Moan. De åpenlyse kandidatene her er databasebehandling, visualisering, statistisk analyse, predikering, big data og automatisering av rutinejobber. Men også her kommer forklaringen kort til. Det er ikke overdrevet mange økonomer som spesialiserer seg på anvendt statistikk hvis du ser an studentmassene i de mer teknisk avanserte fagene. I min tid i bachelorfaget «Databehandling for økonomer» var det heller ingen stor begeistring å spore når det kom til å programmere makroer i Excel og databasebehandling i Access.

Det kan hende at holdningene nå har snudd. NHH startet akkurat faget «Applied Programming and Data Analysis for Business» som trekker litt over hundre av høyskolens omtrent 1500 masterstudenter. I tillegg svarer omtrent tre av fire studenter at de ikke er fornøyde med IT-tilbudet. Til sammen tyder det på at dette er et tiltak som er sterkt ønsket av studentene. Likevel kan prorektor Gunnar E. Christensen fortelle oss at «NHH-studentenes interesse for og oppslutning om it-faget har vært sterkt dalende siden begynnelsen av 2000-tallet. Først siden semesteret 2014/2015 har skolen observert fornyet interesse blant studentene.» Noe som kan type på at det er en midlertidig eksistensiell fagkrise, heller enn en varig trend.

Sannsynligvis ligger svaret i en kombinasjon av alt over, men her tror jeg også noe av problemet ligger. Økonomer blir fryktelig forvirret av begrepet programmering nettopp fordi det ikke er klart definert og de ikke vet helt hva det innebærer. I hvert fall er det slik det har vært for meg helt frem til nylig. Samtidig som vi ikke helt skjønner hva programmering er, skjønner vi at teknologiselskapene er viktige, og at de står for store omveltninger for eksempel i musikkindustrien, og nå også finansindustrien med tjenester som Vipps, Bitcoin og Izettle. Kanskje er disse selskapene også mer synlige og hausses mer opp enn annen industri. Resultatet er at noen av Norges mest ettertraktede studenter, som har gått på en av Norges mest søkte studier, føler at de sitter med skjegget i postkassen. Så er dette en hard realitet og vi begynner å sakke akterut? Og hva bør du/vi i så fall gjøre? Det er med dette i tankene jeg satte meg ned og skrev dette bloginnlegget.

Helt konkret ønsker jeg å besvare: 1) Hva er egentlig programmering? 2) For hvilke økonomer kan det være nyttig og hvordan? 3) Jeg er ferdig utdannet, hva nå?

Min programmeringslyst og research har for det meste vært uavhengig av denne bloggposten, og begynte da jeg så at enkel programmering ville være veldig nyttig i databehandlingen jeg gjør som doktorgradsstipendiat. Utover det har jeg hatt inngående samtaler med to informatikere, samt «intervjuet» 5 økonomer, 2 i finans og 3 i revisjon. De ble spurt om å svare på spørsmålene under.

 

  1. Det er mye oppmerksomhet rundt programmering, noen går så langt som å si at du har blitt sviktet av NHH. Burde du ha lært mer programmering i utdannelsen din og hvorfor?
  2. På hvilke måter er programmering mest interessant for deg? Hvordan kan det sikre at du gjør jobben din bedre eller raskere enn det du gjør den idag/uten programmering?
  3. Iløpet av utdannelsen din har du hatt databehandling, økonometri og kanskje noen andre analytiske fag. Der har du potensielt vært borte i VBA-programmering i Excel og noe programering i Access, kanskje har du også vært borte i R, Stata og Matlab (?). Benyttet du disse anledningene til å lære deg å programmere, eventuelt hvorfor ikke?

Målet med denne blogpostserien er å sy mine spørsmål og svar sammen til én eller to poster som skal ha en reell nytteverdi for samfunnsvitere, som enten er under utdannelse eller som er ferdig utdannet. Forhåpentligvis kommer oppfølgingspostene om ikke altfor lenge og alle innspill fra nært og fjernt settes stor pris på.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *